| Ove Ansteinsson (1884-1942) var Vallsets egen forfatter. Han bodde like ved Kvennstugua, og var i 1920- og 30-åra ansett som landets fremste komedieforfatter, med flere oppførelser bl.a. på Det Norske Teatret.
Det var i 1909 Ove Ansteinsson debuterte med boka ”Hedemarksfolk”, som bestod av tre små fortellinger. Etter å ha utgitt fire romaner, en hvert år, kom han i 1914 med ”Småhistorier” en ny samling mindre fortellinger. At Ove Ansteinsson allerede 1901og 1902 som 17 åring, fikk publisert sine første fortellinger i Oplandenes Avis, skrevet på et språk som var en herlig blanding av dansk og hedemarksdialekt, syntes å være glømt av bokanmelderne i 1909. Fortellingene vitner om en ungdom med utrolig fortellerglede, utmerket iakttagelsesevne og uttalt trang til maleriske beskrivelser. Ove Ansteinssons bokdebut vakte oppsikt i 1909. Endelig hadde Hedemarken fått sin egen forfatter, som kunne skrive dialekt: ”Hva han skildrer både av naturforhold og miljø, av mennesker og skikker er så naturtro og treffsikkert gjort at vi kjenner igjen trekk etter trekk fra de virkelige og stedegne forhold. Hans mennesker bærer i fullt monn de særpregede egenskaper som den truverdige langsomhet og det brede festlige humør. Dette kommer ikke minst frem i den ypperlige språkbehandling. Ti Ansteinsson har nemlig innført Hedemarksdialekten, eller nærmere bestemt Vallset-dialekten, i litteraturen. Og det slår en når man ser den på prent, hvor mange fortrinnlige egenskaper hedemarksdialekten har. Det er neppe noen annen dialekt i landet som rommer så mye lun hygge og så meget bredt og saftig humør.” – Slik skrev Oplandenes Avis i 1910.. ”Det er en sand glede at se og høre hvordan denne hedemarking tumler med vore sproglige begreper, og med et par bøker fører os frem til maal, som vi kunde tænke det tok en menneskealder at naa ..” skrev datidens fremste litteraturanmelder, Carl Nærup, i Tidens Tegn. I 1925 kom skuespillet ”Hu Dagmar” som ble en stor publikumssuksess. Deretter ble det en periode et nytt skuespill hvert år, der ”Broder Nikolai”, ”Guldfjeldet” , ”Hansen” og ”Riva” er de best kjente og mest framførte. Ove Arthur Ansteinsson var født i Risør, der faren John Anstensen var kjøpmann. Mora, Kirsti Olsdtr. Hval, var fra Vallset på Hedemarken, og familien flyttet dit og overtok garden Sletvold som faren drev i tillegg til landhanleri. Da Ove var tolv år, flyttet familien til Hamar. Som ung gutt begynte Ove Ansteinsson i cicelørlære, og han gikk en kort tid i skuespillerlære i Oslo, men vandret etter en tid på sine bein hjem til Hedemarken og fikk jobb som gårdsgutt og fjøsgutt. Senere ble det typograflære og underoffisersskole. En kort tid var han overkonstabel i Festningsartilleriet før han ble journalist og redaktør. Han var redaktør for avisen «Akershus», Lillestrøm (1915-19) og «Østerdalens Avis», Elverum (1919-22) Tidlig i 1920-åra flyttet han så tilbake til Vallset, og i 1925 overtok han og kona Eli møllerboligen ved Fosselva, og de ga den navnet Oveli. Det var her han satt og skrev sine skuespill, like ved siden av Kvennstugua, der det tidligere var kvern og sagbruk, og der det i dag er friluftsscene hvor lystspillene hans blir framført. Bokutgivelser:
Skuespill:
|